I dag fyller min fineste Cornelia 19 år. Jeg tenker tilbake for 19 år siden og kjenner at det er utrolig hva jeg har  å være takknemlig for.
Jeg har 4 barn- Cornelia er nummer 3 og i svangerskapet med henne ble jeg sengeliggende og måtte lære å gå, stå og bevege meg på nytt, dette på grunn av bekkenløsning. Jeg glemmer ikke fortvilelsen jeg følte den gangen og at uannsett hvor mye jeg ville, klarte jeg ikke å gå opp trappene til stua hjemme. Jeg kunne ikke snu meg selv i senga og langt mindre gå på flatgulvet uten hjelp fra gåstol.
En fantastisk dag i mars kom min datter til verden og jeg kunne begynne den lange veien tilbake til normalen.
Søndag 30 mars, 19 år senere er jeg frisk og rask..har ikke vondt en plass og er sprek som bare det for snart 45 år:-) Jeg er så utrolig takknemlig for mine 4 flotte barn, god helse og en kropp som funker.
Jeg er takknemlig for at jeg kan kose meg på fjellturer, joggeturer, spinningtimer og styrketrening. Jeg mener oppriktig at man kommer langt med trass, og her har dere meg. Deilig.
Denne helgen har det dessuten vært eventyrlig vær, vi har grillet og kost oss ute. Fikk besøk av naboer som vi tok et glass vin sammen med oss ute og bare nøt solen, samværet og god drikke.

Takk og pris for fantastiske dager. Jeg elsker livet og alt det det har å by på.
Oppfordring til dere alle – grip alle muligheter og nyt de.

Hva er definisjonen på lykke og det å være lykkelig..? Er vi i dag så opptatt av å jage lykken at vi rett og slett glemmer  å kjenne etter? Vi hadde en diskusjon i lunsjen på jobb denne uken.  Diskusjonen hadde utspring i at jeg traff en tidligere skolevenninne som hadde hatt samme jobben i 12 år. Hun sa mange ganger under samtalen at hun var så utrolig fornøyd der hun jobbet, hadde kanskje ikke den beste lønnen, men gode kollegaer og forutsigbarhet i hverdagen. For henne var det helt avgjørende for at hun hadde det bra.

Jeg kjente at jeg ble så imponert og glad av å høre på henne. Ble samtidlig veldig oppmerksom på mitt eget…og kanskje enda mer sikker på at det jeg nå er i ferd med å bestemme meg for er helt supert for meg.
Diskusjonen på jobb gikk akkurat i dette med at det er skjeldent at vi er i en og samme jobb i 12 år.. at vi i min generasjon og iallefall i de enda yngre generasjonene i veldig utbredt grad jager etter …ja…lykke? mer annerkjennelse?…større lønningsposer..?  Det er da jeg tenker…til hvilken pris..?  Mange spørsmål og jeg har definitivt ikke svarene, rett og slett fordi jeg tror de er høyst individuelle.
Det viktigste for meg er iallefall at det er en tid for alt. Det er aldeles ikke usunnt å fokusere på utdanning, jobb og  selvrealisering..det applauderer jeg. :-) jeg er veldig opptatt av at barna mine skal studere det de ønsker og komme seg opp og frem, og jeg tror også at utdanning og realisering i jobb vil gi de bedre ro senere i livet. For min del, som startet litt mer tungvint, med familie først, små barn og krevende jobb hvor jeg har vært nødt til å lære masse underveis  er jeg nå i ferd med å roe ned igjen. Jeg har hatt en fantastisk reise i livet til nå og kost meg hele veien,  OG jeg skal fortsette å lære, utvikle meg og kose meg…så fasit…nei..den tror jeg ikke finnes. :-)

Det viktigste er vel å nettopp ta seg tid til å kjenne etter at man er glad og tilfreds, glede  oss over de små tingene i hverdagen som – kjenne på de gode følelsene når vi er blandt venner og familie.
I går regnet og sluddet det i Ålesund, jeg satt inne og koste meg med godt lesestoff, stearinlys og samvær med et par av de eldste ungene. Min mann er på guttetur, så det var bare oss…men, jeg kjente nettopp på det.. Kjekt at han koser seg på tur med gutta, og godt å være hjemme og nyte været innendørs! Ukomplisert og deilig.

God lørdag til dere :-)

I dag er en dag med litt mer utfordringer enn de fleste andre…jeg har vært dårlig i natt med sprengende hodepine og kjenner at det er utfordrende å finne positive ting om akkurat det.. :-) Men, jeg prøver.

Jeg har mye i tankene for tiden, har bestemt meg for at i løpet av mars måned skal jeg ta valget om hva jeg skal gjøre videre. Det er en spennende, vemodig og utrolig krevende prosess. Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg videre skal gjøre noe helt annet enn jeg har gjort de siste 9 årene.. Fantastisk egentlig :-) ..jeg har et valg og da må jeg tenke at jeg er utrolig priviligert som har akkurat det. Vel vel..her er noe positivt!
Kanskje er det alle tankene og vurderingene som gjør at kroppen og hodet sprenges?? Hmmm, da er det iallefall ikke bare negativt,
Uannsett – jeg skal forsøke å ta dagen med ro, jobbe litt ( naturigvis) og bruke litt tid på sortering. Tror det kan være bra… Skal jeg satse på det trygge, enkle og samtidlig lærerike eller skal jeg gå i motsatt rettning med mer kreative utfordringer, litt mer utrygge på den økonimiske biten men mye gøy i prosesses… I do not know.
Vet bare at jeg gleder meg til å dele med dere her på bloggen når avgjørelsen er tatt..det har vært en lang prosess som nå nærmer seg slutten ..på begynnelsen:-) ser frem til det.

Til alle dere der ute som leser mine innlegg – jeg setter pris på det. Håper dere finner noen vettuge tanker blant alle linjene. Som sagt dette er min meditasjon og sorterings stasjon. Jeg ser at det jeg skriver hjelper meg å sortere og ikke minst sette pris på alt jeg har. Det setter ting i perspektiver som jeg ikke alltid ser før det står på skrift. Dette er min metode..det finnes sikkert utallige måter for hvert unike menneske.
Ønsker alle en fortsatt flott uke med sol i hjertet. Vi er alle vår egen lykkessmed og det synes jeg vi skal ta på alvor.

Utfordringer og tøffe tak i hverdagen kan noen ganger oppleves som uoverkommelige.. Jeg har lært meg gjennom mitt snart 45 årige liv at jeg i alle tilfeller av utfordringer, store eller små, har kommet styrket ut av det. Med årene og erfaringene blir jeg runnere i kantene, jeg velger mine kamper og ser at det finnes flere enn en løsning på utfordringene enn mine…

Jeg tror at det er lett å grave seg ned i fortvilelsen når ting topper seg. Det kan oppleves som om alt tårner seg rundt oss noen ganger og at vi ikke ser «skogen for bare trær».. Det å ta seg tid til å kjenne etter hva som egentlig er problemet kan være nyttig, kanskje prøve å identifisere kjernen på porblemet.Mange ganger har jeg gjort nettopp det, når jeg har mest lyst til å gi opp og funnet ut at kjernen er ikke det som er mest utfordrene, men alle «problemene» som tårner seg rundt. Selvsagt kan dette være utfordrene å se der og da, men her igjen..vi må ta oss tid når dette skjer,  for å gi oss selv muligheten til å se hvor fantastisk hverdagene kan være. Finne det posisitve, bruke venner og kjente til å løse utfordrene ting og ikke minst bli venn med sitt indre og forstå reaksjonsmønsteret sitt.

Himmel og hav, her ble jeg filosofisk..hehe. Men tenk på det…
Jeg tillater meg iallefall å kjenne på alt det jeg er lykkelig for. Bare det å skrive litt i dag, ha fyr i peisen og kose meg med god kaffe…:-) -jepps, akkurat i dag er det er ikke vanskligere enn det.
Noen ganger må vi «ta oss på tak», skjerpings og stå i hverdagene, men jeg tror det er enda viktigere å finne sine pusterom, kjenne på og virkelig gå i seg selv. Finne ut hva som skal til for akkurat meg for at jeg skal føle alt det som er bra.

Jeg er takknemlig for gode venner, fantastisk familie og at jeg tørr stå i utfordringene som hverdagene noen gang bringer. Jeg kan og jeg vil:-)

Ønsker alle en aldeles fantastisk helg og grip hverdagene og gjør det beste ut av dem.

Jeg tror vi mennesker må finne vår egen måte å koble av på…jeg har forsøkt meditasjon, yoga og diverse andre metoder som jeg har fått anbefalt. Flere har sagt til meg at jeg vil få det bedre med meg selv om jeg lærer meg avslappnings metoder og det å legge alt vekk og bare være.. Vel, det kan godt hende at det hadde vært fantastisk, men jeg har ikke klart det til dags dato.

Men, jeg har funnet min måte å få slappe av på og kanskje er det en form for meditasjon…nemlig det å skrive på bloggen min. Jeg er ikke veldig opptatt av antall følgere eller hvem som leser, selv om jeg synes det er kjekt at jeg har mellom 30 – 50 lesere,  så er det ikke det som betyr mest. Jeg tømmer på en måte hode når jeg skriver,  og noen ganger blir jeg også litt overrasket over de tankene jeg har fått ned i ord her.

For meg er det en lykke og en fantastisk følelse å skrive ned tanker og følelser og ikke minst det å bli bevisst på fordeler og kos i hverdagen. Jeg leser jevnlig om andre som har funnet sin måte å finne hverdagslykke på..for noen handler det om mindre jobbing og mer familieliv, for andre mindre stress og mer tid til reiser og trening…I siste utgave av Kamille kommer de med eksempel på det. Det sies at mange mennesker på dødsleie angrer på at de ikke brukte mer tid på fritid og familieliv istedet for å jobbe mye..
Jeg synes det er fint at man finner sin hverdagslykke og sine prioriteringer. Jeg er i ferd med å gjøre mine prioriteringer og sortere hva jeg har lyst til, men enn så lenge så gleder jeg meg over å få skrive ned og reflektere på nett og at noen både gidder å lese og finner glede/inspirasjon av ordene :-)

Tusen takk til dere som leser. Har sagt det mange ganger, men en god ting kan ikke gjentas for ofte..ta vare på dere selv og de rundt dere. Jeg skal gjøre akkurat det og nyte helgen med mine kjære og nære.

God helg!

Dagen er nettopp startet, men jeg har likevell lyst til å reflektere litt over det utrolig fine ved noe så enkelt som å våkne i sin egen seng.

Jeg har mange ganger tenkt på at det er de små tingene i hverdagen jeg setter absolutt mest pris på.. Det at en venninne ringer og vil ha en kaffe og en prat, at mine kollegaer disker opp til felleslunsj på fredag, at min kjære kommer med en bukett røde roser til meg eller at jeg ser gleden til min sønn når han spiller fotball med sine venner i Sunnmørshallen. Det er jo disse tingene jeg gleder meg absolutt mest over.

Til sommeren gleder jeg meg masse til å reise på ferie med venner og deres familier..turen går til Thailand og samme 3 familier ferierte der for 2 år siden sammen også.Vi vet at vi trives i lag og vi vet at ungene våre har det helt fantstisk når de får oppleve ting sammen. Jeg vet at det er samværet med disse menneskene jeg gleder meg absolutt mest til:-)

I et tidligere innelgg skrev jeg litt om dette med raushet.. kanskje er dette med å by på og være tilstede,  noe som også kan betegnes som raushet. I min hverdag er det iallefall dette med å ta meg tid som er det jeg opplever som det  mest komplisert. Hmm – ja, jeg tror jeg er inne på noe her, faktisk.
Noen ganger kjenner jeg at det å lukke meg inn i min egen stue i samvær med kun meg selv er det jeg tror jeg ønsker meg mest…men,  i går kom en kollega og god venn av min mann og meg innom med en flaske rødvin og sitt blide ansikt:-) Det var utrolig kjekt å sitte i vinduskarmen med vinsglasset og skravle om løst og fast til klokka bikket midnatt. DETTE er jo det som gir meg energi og glede. Det uplanlagte og ukompliserte..
Kanskje gjør vi ting for komplisert og planlagt? Kanskje har mange av oss glemt dette med å ta ting på sparket? Kanskje har vi skuldrene for høyt opp under ørene til en hver tid..? Hmm, jeg vil at min hverdag skal være god og ukomplisert..jeg tror jeg starter med meg selv og mine egne krav til hva jeg er og ønsker fremstå som.
Både jeg og du er god nok akkurat som vi er. Vi må begynne å tro på, og leve etter det, tror jeg. Jeg skal iallefall prøve:-)

Ta korte intervaller i hverdagen, gjør ting enkelt og by på deg selv. Jeg er iallefall best i verden i å være meg – det kan ingen ta fra meg:-) God søndag og ha en fantastisk uke 10.